Bloggen er støttet av Nordbohus. To av bildene i headeren er tatt av fotograf Nathan W. Lediard.





søndag 25. mars 2012

Ja, det går jammen an...


... å feire en STOR dag i vårt nye hus!
(Kakeoppskrifta fant jeg her. Ostemoussekake med en sjokoladebunn inni. Jeg brukte en purè av jordbær istedenfor pasjonsfruktpurè)


24 spisende gjester og 2 babyer fikk vi plass til i stua! 4 bord, og jeg tror egentlig vi kunne "skviset" inn et til (les: vi har ingenting i mot at slekta blir større...). Går ikke det, kan vi alltids ha et bord eller to på loftstua og et på kjøkkenet. Med den åpne løsninga, går det fint! 


Selv om jeg hadde ambisjoner om å ta mange bilder, ble det glemt oppi alt det andre... Men her er deler av borddekkinga... 


Verdens beste Wilma!


Jeg og Wilma tok en liten opptreden til ære for lillebror. "Klovnesangen"!


Stolt og glad mamma!
Pappaen befant seg visst mest på "baksiden" av kameraet i går.


Kaker var det mer enn nok av! Og gode var de...


Preben med fadderne sine. :)


Et siste bilde ble tatt etter at gjestene var gått hjem. 
Det var utrolig kjekt å feire en slik dag i eget hus! 


Preben var rolig og blid hele dagen, men var nok rimelig trøtt når det hele var over. Han sovnet halv åtte og våknet ikke før halv seks...

Denne fine sangen skrevet av Halvdan Sivertsen, leste jeg til Preben min. Den traff meg midt i hjertet!

I din første sommer


I din første sommer
Smake du på livet her
Og på det som kommer
Sol og regn og egne tær



Glad i badet blid på fang
Mikkel Rev for første gang
Ikke lett med ro og fred
Mat må inn må ut et sted
Vet du e våt nokka må gjøres
Vet å si fra så det høres



Ja visst ble alt no anna
Du tok tak og holdt på det
Med den minste handa
No`n kan grip en finger med
Æ vet livet har sin pris
Du vet om et Paradis
Tenk å kunn vær trygg og varm
Mot et bryst og på ei arm
Innafor alt, utafor fare
Gud vet kor lenge det vare



Så gå mot gode minna
Gå mot sorga ingen ser
Du ska åpne grinda
Som aldri helt kan lukkes mer
Æ blir med så langt æ kan
Inn i morradagens land
Tell fremtia ligg stor og kvit
Og du må gå aleina dit
Da ska æ si takk
For følge langs  veien
Men nu ska vi ta den der bleien



Ja Gud vet ka som kommer
Du vet ingen anna ti`
Enn din første sommer
Som du ligg å leve i





Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar