Bloggen er støttet av Nordbohus. To av bildene i headeren er tatt av fotograf Nathan W. Lediard.





tirsdag 22. november 2011

Bolyst - del 2


(Dette er en fortsettelse på forrige innlegg...)

Altså,
hvorfor valgte vi å flytte hjem?


Muligheten til å finne på noe bare vi to - Mats-Erik og jeg.
Når vi bor hjemme har vi besteforeldre og andre som kan stille opp som barnevakt.
Det er viktig å pleie kjærligheten også - nemlig!
Her er vi på Håholmen havstuer ei helg nå i høst.



Å oppfylle husdrømmen!

Før vi bestemte oss for å flytte hjem, var vi i tenkeboksen når det gjaldt å selge leiligheten. 60 kvadratmeter var for lite plass for en familie på tre, og å bo i 8. etasje var heller ikke særlig barnevennlig.



På Halsa fikk vi kjøpt denne tomta for omtrent 70 000 kr. I Trondheim koster ei tomt neeesten like mye som vi brukte på hele huset her i Halsahagen. Vi hadde nok heller ikke fått slik utsikt, og vi hadde fått andre hus tett inntil vårt eget. Nå bor vi i et akkurat passe stort boligfelt, med naboene akkurat passe nærme.



Nei, i Trondheim hadde nok ikke husdrømmen blitt virkelighet... Da hadde vi blitt nødt til å flytte flere ganger for å få råd til en passe stor leilighet eller et rekkehus.
Å bo på bygda er nok også på mange måter billigere - det er ikke så mange fristelser og det er ikke alt som koster penger. Det føles faktisk ganske godt "å slippe unna" denne materialismen.

Bildet er tatt av Nathan W. Lediard.
Det var en helt utrolig fin følelse å flytte inn i vårt drømmehus i mars 2011. Vi kan fortsatt ikke tro det er sant og føler oss utrolig heldige!



Bildet er tatt av Nathan W. Lediard.


Oppvekst på bygda...
Å gi Wilma en oppvekst på bygda føles heeelt riktig.
Mindre stress.
En roligere hverdag.
Frisk luft.
Færre butikker og mindre materialisme (og ja, det finnes mange fine nettbutikker..)
Med familie rundt oss har vi også masse hjelp og støtte for å få hverdagen til å gå opp.









Sammen med husdrømmen kom også muligheten for Mats-Erik til å leve ut "hagedrømmen".
Fra å ha en overfylt liten veranda i høyblokka på Byåsen, med tomater og sukkererter, har han nå nesten 2 mål tomt å boltre seg på!





For en opplevelse å så sine egne gulrøtter og neper!



Bylivet har utrolig mye fint å by på. Kulturtilbudet og muligheten for å gå på kafe og restaurant var noe vi satte stor pris på.
Men denne restauranten er søren meg ikke verst den heller?


Og som det kafèmennesket jeg har blitt, sørget jeg for å lage min egen kafèkrok hjemme!



Å flytte fra Trondheim er et av de vanskeligste valgene vi har tatt. Å bo i Trondheim er fantastisk!
Å få barn var nok det som gjorde at det likevel føltes riktig å flytte hjem til bygda. Bylivet passet oss utmerket før Wilma kom til verden, men når hun kom kunne vi uansett ikke nyte det byen hadde å by på slik vi hadde gjort før.



Etter ni år i Trondheim, var det slutt på den anonyme tilværelsen. Å se hvordan Wilma trives med å bo her gjør at vi føler at vi gjorde det riktige med å flytte hjem!


Å flytte fra alle vennene våre var det vanskeligste! Heldigvis kommer de på besøk og vi besøker dem.
Og god plass til overnattingsgjestene har vi i alle fall!



Og så har vi fått mange nye venner og vi har tatt opp igjen kontakten med "gamle"!





Og livet på bygda er alt annet enn kjedelig. Kulturtilbud er det her også!
Her er vi på sirkus!



Kanefart i adventstida.


 
Barn i løypa i Betna.


 

Her er vi med på Halsamesterskap i "kjærringbæring". En fin 2. plass ble det!

Alt dette handler for oss om

BOLYST!


Bildet er tatt av Nathan W. Lediard.


For den som er ung og skal i gang med utdanning, virker dette kanskje helt fjernt. Det som er viktig for meg og Mats-Erik, er kanskje ikke viktig for en 10. klassing...

Jeg ble så glad da jeg leste programmet til næringslivsdagen. Der står det:

"Ungdom, reis ut for å sjå og lære. Men kom heim att - Bøgda treng dåkkår!"

Jeg kunne ikke vært mer enig!

Jeg er utrolig glad for at jeg prøvde reiste ut og at jeg prøvde bylivet. Det er sååå viktig å komme seg ut, leve livet, ta inn nye impulser, utvide horisonten og finne seg selv.
Og så er det utrolig godt å komme hjem igjen og kjenne på roen her, å gjenoppleve ting fra barndommen. 

Bildet er tatt av Nathan W. Lediard.
Mine råd må bli:
- reis ut og opplev verden
- finn ut hva som betyr noe for deg. Hvilket liv vil du leve? Hva gir deg GLEDE?
- ikke vær redd for å realiser drømmer! Og drømmer kan bli virkelighet på bygda også!

 

Vi føler stor trivsel og bolyst her i Halsa. I et lite samfunn kan man ha stor påvirkningskraft og få mange spennende utfordringer. Jeg har vært konferansier på bygdedag, jeg er med i lokalutvalget og jeg skal nå snakke om "Bolyst" på næringslivsdag for skoleungdom.
Det er så lite som skal til for å blåse litt liv i bygda.
Vi behøver et mangfold av mennesker her også, og hver enkelt sin energi og kreativtet har mye å si!
Det er rom for store sprell...



... og små sprell!

6 kommentarer:

  1. så koselig innlegg. Du har helt rett du. Å det nydelige huset og tomta. Dere er sååå heldige!! Nyt livet videre!! :o)

    SvarSlett
  2. SKikkelig trivelig å lese:)) Og dere har nok helt klart valgt det rette:)
    Vi er fra Trondheim men har hatt drømmen om å flytte på landet selv i mange år...vi tok steget for 2,5 år siden. Stortrives:) Det hender seg jeg blir litt bysyk...da tar jeg hurtigbåten inn til Trondheim og får dosen min:))
    Fortsatt lykke til, klem fra meg:)

    SvarSlett
  3. Hei!
    Jeg oppdaga bloggen din da jeg satt å kikket igjennom boligkatalogen fra Nordbohus! Synes huset dere har bygget er så flott!! De store vinduene slipper inn så fantastisk mye lys, og tomta vår har nydeli utsikt! Vi har enda ikke klart å bestemme oss for hus, vi får nemlig hjerteklapp av flere hus..hehe..Men vi har det ikke travelt :)
    Jeg kjente meg veldig igjen i din beskrivelse av hvorfor man velger å flytte hjem igjen. (for vårt vedkomne er det nemlig også på bygda) Selv om man må gi slipp på mange gode ting i byen, er det noe eget med bygdelivet!

    Tillykke med en ny verdensborger! Håper dere alle har det bra :)
    Marte

    SvarSlett
  4. For et fantastisk innlegg! Jeg kjenner meg så igjen i det du skriver (selv om vi ikke har fått små selv enda).
    Det var vanskelig å flytte fra Oslo, fra den anonyme tilværelsen, alle mulighetene, kulturen og parklivet. Men sannelig er det muligheter på bygda også!! Og som du sier, det er så lite som skal til :) og det føles litt godt å kunne være en del av akkurat det: noe som blåser litt nytt liv på bygda. Og så kan vi sitte igjen med gode, varme minner med et fint savn til byen. For den er der :)
    Jeg tror sannelig jeg skal henge opp en slik "ta et smil" i gangen her.. Det var en fin hverdagsgledespreder
    Stor klem

    SvarSlett
  5. Så gøy å komme over bloggen din! Jeg søkte et tilfeldig søk på Nexus, da jeg og samboeren drømmer om hus i fremtiden, og kom over bloggen din. Vi er begge fra Molde, og bor i Trondheim, vi tenker også om det faktisk er mulig å få bygd seg hus i Trondheim, og om vi burde flytte hjem til Molde en gang, for å få realisert drømmen om hus.. Men så er det alle vennene vi har i Trondheim, og det gode livet vårt her. Ble en tankevekker disse innleggene dine :) Har enda god tid da vi ikke har fått barn, men skal huske dette innlegget! :) Og I LOVE YOUR HOUSE :)

    SvarSlett