Bloggen er støttet av Nordbohus. To av bildene i headeren er tatt av fotograf Nathan W. Lediard.





lørdag 31. desember 2011

HusGleden er komplett



Ni måneder har gått siden vi flyttet inn og vi går inn i det nye året som en familie på fire!


Preben vår ble født 27. desember.
Wilma er utrolig stolt og god storesøster!


Dere kan tro gleden er stor her i Svingen!

torsdag 15. desember 2011

Om lekkasjesikring... og litt julestemning fra Svingen


"Rørleggerne" våre, Glomstad, har nå innstallert WaterFuse lekkasjesikring hos oss. Det er påbudt i nye hus, men huset vårt var ferdig før denne regelen kom. Likevel fant vi ut at vi ønsket å skaffe oss dette, da vi syntes det hørtes ganske så smart ut. Man får også litt rabatt på forsikringen om man har det. "Boksen" på bildet over er rett ved lysbryteren i VF, ved utgangsdøra. Her kan vi enkelt stenge vannet på tur ut av døra. Knappen lengst til høyre kan vi bruke dersom oppvaskmaskinen eller vaskemaskinen er i gang - da stenges vannet først etter 3 timer, og maskinen får gjøre seg ferdig.



"Det høyaktuelle produktet WaterFuse® er en nyhet fra Sverige som sørger for at vannskader ikke skjer i eneboliger. Produktet vant ”Årets heteste materialnyhet” på Nordbygg-messen tidligere i år, innovasjonsprisen ”Årets SKAPA stipendiat, ALMI” for Jönkjöping, og kom på 4. plass blant ”Årets oppfinner 2010” i Sverige.

Lekkasjesikringen, som nå introduseres i Norge, stenger av vannet, trykktester og gir alarm ved lekkasjer og minimerer dermed risikoen for at vannskader skal oppstå.

Slik fungerer systemet:
• Når man forlater boligen stenges vannet enkelt av med
fjernkontrollen. Om oppvaskmaskinen er igangsatt kan man
velge forsinket avstengning.
• Når vannet er avstengt foretas en automatisk trykktest på
systemet. Ved hjemkomst åpnes det igjen for vannet og
informasjon om et eventuelt trykkfall gis.
• Vanndetektorer plasseres på utsatte steder, som under
oppvaskmaskin, kjellergulv osv. Ved detektering av vann
sendes det et radiosignal som stenger av vannforsyningen
i huset."


Denne boksen er plassert på teknisk rom. Er det en lekkasje et sted i huset, går alarmen her og vi kan lese på displayet hvor den er. Vi har blant annet "fuktfølere" under kjøkkenvasken og under oppvaskmaskinen, som raskt fanger opp en lekkasje, "gir beskjed" og stenger vannet.

SMART!



Her i Svingen er det ventetid på flere måter. I dag har jeg termin, og vi lurer veldig på når lillebror har tenkt å komme ut. Vi har sagt til Wilma at han kommer før julenissen, men hvem vet? Vi fyller ventetida med koselige førjulsaktiviteter. Det er heeeerlig å skulle feire jul i vår eget hus!!


Fuglemat under produskjon.


Klar for nissefest i barnehagen.


Hvite kakemenn til. Her hadde vi det kjekt!


Førjulskos ved Hesteklubben i Halsa. Risengrynsgrøt og hesteridning. Hesten hadde nisseklær på! Wilma var veldig fornøyd!


Kunne kanskje gått som nisse med de rette klærne på? Magen er i alle fall mer enn stor nok...


God førjul fra oss!
Neste innlegg håper vi å ha en lillebror å vise frem!


tirsdag 22. november 2011

Bolyst - del 2


(Dette er en fortsettelse på forrige innlegg...)

Altså,
hvorfor valgte vi å flytte hjem?


Muligheten til å finne på noe bare vi to - Mats-Erik og jeg.
Når vi bor hjemme har vi besteforeldre og andre som kan stille opp som barnevakt.
Det er viktig å pleie kjærligheten også - nemlig!
Her er vi på Håholmen havstuer ei helg nå i høst.



Å oppfylle husdrømmen!

Før vi bestemte oss for å flytte hjem, var vi i tenkeboksen når det gjaldt å selge leiligheten. 60 kvadratmeter var for lite plass for en familie på tre, og å bo i 8. etasje var heller ikke særlig barnevennlig.



På Halsa fikk vi kjøpt denne tomta for omtrent 70 000 kr. I Trondheim koster ei tomt neeesten like mye som vi brukte på hele huset her i Halsahagen. Vi hadde nok heller ikke fått slik utsikt, og vi hadde fått andre hus tett inntil vårt eget. Nå bor vi i et akkurat passe stort boligfelt, med naboene akkurat passe nærme.



Nei, i Trondheim hadde nok ikke husdrømmen blitt virkelighet... Da hadde vi blitt nødt til å flytte flere ganger for å få råd til en passe stor leilighet eller et rekkehus.
Å bo på bygda er nok også på mange måter billigere - det er ikke så mange fristelser og det er ikke alt som koster penger. Det føles faktisk ganske godt "å slippe unna" denne materialismen.

Bildet er tatt av Nathan W. Lediard.
Det var en helt utrolig fin følelse å flytte inn i vårt drømmehus i mars 2011. Vi kan fortsatt ikke tro det er sant og føler oss utrolig heldige!



Bildet er tatt av Nathan W. Lediard.


Oppvekst på bygda...
Å gi Wilma en oppvekst på bygda føles heeelt riktig.
Mindre stress.
En roligere hverdag.
Frisk luft.
Færre butikker og mindre materialisme (og ja, det finnes mange fine nettbutikker..)
Med familie rundt oss har vi også masse hjelp og støtte for å få hverdagen til å gå opp.









Sammen med husdrømmen kom også muligheten for Mats-Erik til å leve ut "hagedrømmen".
Fra å ha en overfylt liten veranda i høyblokka på Byåsen, med tomater og sukkererter, har han nå nesten 2 mål tomt å boltre seg på!





For en opplevelse å så sine egne gulrøtter og neper!



Bylivet har utrolig mye fint å by på. Kulturtilbudet og muligheten for å gå på kafe og restaurant var noe vi satte stor pris på.
Men denne restauranten er søren meg ikke verst den heller?


Og som det kafèmennesket jeg har blitt, sørget jeg for å lage min egen kafèkrok hjemme!



Å flytte fra Trondheim er et av de vanskeligste valgene vi har tatt. Å bo i Trondheim er fantastisk!
Å få barn var nok det som gjorde at det likevel føltes riktig å flytte hjem til bygda. Bylivet passet oss utmerket før Wilma kom til verden, men når hun kom kunne vi uansett ikke nyte det byen hadde å by på slik vi hadde gjort før.



Etter ni år i Trondheim, var det slutt på den anonyme tilværelsen. Å se hvordan Wilma trives med å bo her gjør at vi føler at vi gjorde det riktige med å flytte hjem!


Å flytte fra alle vennene våre var det vanskeligste! Heldigvis kommer de på besøk og vi besøker dem.
Og god plass til overnattingsgjestene har vi i alle fall!



Og så har vi fått mange nye venner og vi har tatt opp igjen kontakten med "gamle"!





Og livet på bygda er alt annet enn kjedelig. Kulturtilbud er det her også!
Her er vi på sirkus!



Kanefart i adventstida.


 
Barn i løypa i Betna.


 

Her er vi med på Halsamesterskap i "kjærringbæring". En fin 2. plass ble det!

Alt dette handler for oss om

BOLYST!


Bildet er tatt av Nathan W. Lediard.


For den som er ung og skal i gang med utdanning, virker dette kanskje helt fjernt. Det som er viktig for meg og Mats-Erik, er kanskje ikke viktig for en 10. klassing...

Jeg ble så glad da jeg leste programmet til næringslivsdagen. Der står det:

"Ungdom, reis ut for å sjå og lære. Men kom heim att - Bøgda treng dåkkår!"

Jeg kunne ikke vært mer enig!

Jeg er utrolig glad for at jeg prøvde reiste ut og at jeg prøvde bylivet. Det er sååå viktig å komme seg ut, leve livet, ta inn nye impulser, utvide horisonten og finne seg selv.
Og så er det utrolig godt å komme hjem igjen og kjenne på roen her, å gjenoppleve ting fra barndommen. 

Bildet er tatt av Nathan W. Lediard.
Mine råd må bli:
- reis ut og opplev verden
- finn ut hva som betyr noe for deg. Hvilket liv vil du leve? Hva gir deg GLEDE?
- ikke vær redd for å realiser drømmer! Og drømmer kan bli virkelighet på bygda også!

 

Vi føler stor trivsel og bolyst her i Halsa. I et lite samfunn kan man ha stor påvirkningskraft og få mange spennende utfordringer. Jeg har vært konferansier på bygdedag, jeg er med i lokalutvalget og jeg skal nå snakke om "Bolyst" på næringslivsdag for skoleungdom.
Det er så lite som skal til for å blåse litt liv i bygda.
Vi behøver et mangfold av mennesker her også, og hver enkelt sin energi og kreativtet har mye å si!
Det er rom for store sprell...



... og små sprell!

Bolyst

Bildet er tatt av fotograf Nathan W. Lediard.

Det å blogge kan medføre mange uventede forespørsler. For noen uker siden ble jeg oppringt av ungdomskontakt i Halsa kommune, Ragnhild Godal Tunheim. Hun lurte på om jeg var villig til å stille opp på en næringslivsdag for skoleungdom og snakke om "Bolyst". Så utrolig spennende! Å få muligheten til å snakke til ungdom om bolyst og om det å komme hjem igjen etter endt utdanning - dette hadde jeg lyst til. Jeg vil jo gjerne at flere skal flytte hjem og skape liv og røre i bygda vår!

Jeg regnet med fort frem til at jeg da hadde tre uker igjen til termin, men fant ut at dette var noe jeg ville prøve å få til. Jeg måtte gjerne vise husbloggen i "presentasjonen", sa Ragnhild. Min første tanke var å lage en powerpoint, men ei natt jeg ikke fikk sove tenkte jeg at det selvfølgelig måtte bli et blogginnlegg. Så her kommer det...

Om mine og våre valg
Om å flytte hjem
Om bolyst


Dette er fra en mine lykkeligste dager! 11. august 2007 giftet jeg meg med min kjære Mats-Erik Betten (en ekte betning) i Halsa kirke. Takket være familie, venner og gjester ble det en fantastisk fin og minnerik dag! Selv om vi hadde snakket om at vi en eller annen gang kanskje skulle flytte hjem, var det var nok på denne dagen at vi først begynte å tenke seriøst på virkelig gjøre det! Det å se hvordan familien og bygdefolket engasjerte seg og gledet seg på våre vegne, var så kjekt. Ei snill dame ryddet for eksempel kirketrappa for at den skulle være fin til bryllupsdagen vår! I Trondheim visste vi knapt hvem som bodde i leiligheten under oss...

Mats-Erik og jeg ble faktisk sammen i 1997, da jeg var 16 år! Samme år flyttet jeg til Kristiansund og begynte på Atlanten videregående. Dette valget var ganske så bevisst. Jeg kjente nesten ingen andre som søkte til samme skole, og jeg ville gjerne begynne med blanke ark. Allerede da visste jeg at jeg ville velge fordypning i realfag, og jeg ville bo på hybel. 


Etter tre år i Kristiansund, søkte jeg på bioingeniørutdanningen i Trondheim. Å vite når man er 19 år hva man vil jobbe med resten av livet, er utrolig vanskelig, spør du meg. Likevel var jeg temmelig sikker på at jeg ville jobbe med noe som hadde med realfag å gjøre. Jeg var utrolig spent på studietilværelsen, og forventningene ble innfridd. Å være student er utrolig kjekt!Mats-Erik og jeg møttes så og si hver eneste helg, enten på Halsa eller på studiestedene våre. Da jeg flyttet til Trondheim, gikk han på sykepleien i Molde.

Mats-Erik sa en gang:"Bli hva du vil, bare du ikke blir lærer.." Etter et halvt år på bioingeniørutdanningen, kjente jeg imidlertid at noe ikke stemte. Jeg ville jobbe mer med mennesker og bruke den kreative siden av meg selv mer. På en busstur fra Trondheim til Halsa, slo det meg. Lærer - det er jo det jeg vil bli! Det var nesten som en slags "oppvåkning". Hele meg var full av tanker og ideer, og jeg visste at dette måtte bli det riktige valget! Mats støttet selvsagt valget mitt! :)

Etter over 5 år med pendling, kom Mats-Erik flyttende til Trondheim. Jeg føler at det var da livet startet for alvor, egentlig!
Endelig!


 I 2007 kjøpte vi oss leilighet på Nyborg på Byåsen, og bodde i 8. etasje på 60 kvadratmeter. Mats-Erik syklet til og fra jobben ved St.Olavs hospital, mens jeg pendlet til Malvik kommune hvor jeg jobbet ved Saksvik skole.
1. oktober 2008 ble vi foreldre til Wilma Natalie.


Å ha mammapermisjon i Trondheim var utrolig fint. Vi var med i ei stor barselgruppe og deltok på babysang. Likevel begynte vi nå å føle på at familien var langt unna. Det var så mye vi ville dele med dem!


Vi var derfor mye hjemme det året jeg hadde permisjon. Å se Wilma sammen med besteforeldrene gjorde at vi begynte å gjøre oss noen tanker. Skulle Wilma begynne å snakke trønder og bare se besteforeldrene ei og anna helg? Ikke bare det, overalt hvor vi var når vi var hjemme, var det folk som var interessert i Wilma - som ville snakke med henne, leke med henne og som brydde seg om henne. Tanter, onkler, søskenbarn, andre slektninger, venner og bygdefolk generelt. Tenk å stadig være omgitt av en slik omsorg - tenk å få en slik "bekreftelse på seg selv"!



Sommeren 2009 var vi mye hjemme på Halsa. Her er Mats og broren min ute og padler kajakk en nydelig sommerkveld. Øyeblikk som dette gjorde at jeg og Mats-Erik stadig snakket (bare vi to) om å flytte hjem. Permisjonen min var snart over - hvordan ville hverdagen bli når vi begge skulle tilbake i jobb og Wilma skulle begynne i barnehage? Skulle begge to virkelig jobbe 100 % stilling? Hvordan ville det bli for Wilma? For oss?

Men...
turte vi?
ville vi?
kunne vi?

Denne sommeren fikk jeg det plutselig for meg at jeg skulle se på ledige stillinger i området rundt Halsa. En av forutsetningene for å flytte hjem, var at minst en av oss hadde en fristende jobb å gå til. Jeg tittet blant annet innom Tingvoll kommunes nettsider, og oppdaget plutselig en utlysning.

80 % lærerstilling ved Straumsnes skole.
60 % fast!
Perfekt! En fridag i uka = mer tid med Wilma...
Hjertebank.
Jeg slengte inn en søknad.
Bare noen få fikk vite det.

Da det hadde gått noen uker, og jeg fremdeles ikke hadde hørt noe, tenkte jeg at toget var gått.
Så ringte telefonen.
Om jeg ville komme på jobbintervju på Tingvoll?
Hjertebank igjen.
"Jeg kommer!"

I all hemmelighet dro jeg på jobbintervju og samme dag fikk jeg tilbud om jobben.

OI!

Tida var kommet for å ta valget!

Vi måtte rett og slett lage ei liste. For og i mot.
Problemet ble at lista fikk akkurat like mange punkter for og i mot.
Altså, måtte vi finne ut hva som betød mest for oss.
Så bestemte vi oss bare..
Vi tar sjansen!
Vi hopper i det!
Funker det ikke, så flytter vi tilbake.
Da har vi i alle fall prøvd.

Hvorfor valgte vi å flytte hjem?


Familie!
Besteforeldre, tanter, onkler og søskenbarn.






Naturen.
Jakt, fiske og friluftsliv.
Frihet!
Til og med jeg tenker å ta jegerprøven snart!





Her er vi på juletrejakt. Dette blir noe annet enn å kjøpe et juletre utenfor et kjøpesenter!


Mats på guidet tur til "Aakvik-hula".



Vi steker "lapper" i fjæra nedom huset vårt.

Fortsettelse følger i neste innlegg...