Bloggen er støttet av Nordbohus. To av bildene i headeren er tatt av fotograf Nathan W. Lediard.





tirsdag 15. oktober 2013

Bolyst på bygda - et verdivalg


Innleggene om BOLYST her på bloggen har hatt mange treff. De ble skrevet da jeg ble spurt om å snakke om temaet på en næringslivskonferanse for ungdom i 2011. 

Dette innlegget skriver jeg fordi jeg skal holde et inspirasjonsforedrag om bolyst på en sluttkonferanse for Småsamfunnsprosjektet i Tingvoll nå i oktober 2013.

En typisk måte å starte et slik foredrag på, vil kanskje være å definere ordet bolyst. Det kommer jeg ikke til å gjøre. Jeg kommer her til å:

  • fortelle hvorfor vi valgte å flytte tilbake til Halsa
  • dele mine tanker omkring ordet bolyst og ut fra egne erfaringer si noe om hvordan jeg opplever bolyst på bygda. 
  • si noe om hva jeg tenker man kan gjøre for å legge til rette for bolyst og trivsel.
Fra sommeren 2009 da vi tok valget om å flytte hjem. En nydelig sommer på Halsa!

Bolyst for meg, henger sammen med hvordan man prioriterer ulike verdier i livet. Bolyst handler også om å ha et aktivt forhold til å finne seg til rette, samtidig som det er viktig at stedet der du bosetter deg, aktivt jobber for at innbyggerne skal oppleve bolyst. Man kan selvfølgelig oppleve bolyst også gjennom bylivet, men ved å bo på bygda får man en annen "pakke". 

Håpet mitt er at flere skal tenke at de kan gjøre et aktivt verdivalg, og at flere tør å ta valget om å flytte ut av byen og hit til oss!

 Etter at vi flyttet hjem for fire år siden, har jeg etterhvert engasjert meg i bygdeutvikling på ulike måter. Dette er noe jeg brenner for! Et av målene med bygdeutvikling må være å gjøre et sted mer attraktivt og på denne måten legge til rette for bolyst. Valget om å bli boende på bygda eller å flytte hit, avhenger av den enkelte - men vi kan gjøre valget enklere..!


Sosialt samvær på lekeplassen i Halsahagan boligfelt. Et trivselstiltak for alle i nærområdet. Velforeninga spanderte mat, Halsa Hesteklubb stod for rideturer for barna, straffekonkurranse, loddsalg og god steming!
Vårt valg om å flytte fra by til bygd, var på mange måter et verdivalg. Vi laget to lister, ei for Halsa og ei for Trondheim, og ramset opp grunner til å bo her eller der. Vår konklusjon var at det var mange fordeler med å bo begge plassene, men at vi måtte finne ut hva som veide tyngst - vi måtte gjøre et verdivalg!


Jeg og Mats-Erik er veldig bevisste på at livet er nå. Søren Kierkgaard sa noe slikt som at 
livet må leves forlengs, men forstås baklengs
  • Hvordan vil du tenke tilbake på livet?
  • Hva vil du være glad for at du brukte tid på?
Fra den første tida etter at vi flyttet tilbake, høsten 2009. Øverst til venstre er fra dagen vi kom flyttende. 
Preben blir født jula 2011. Alle gode ting er fire! 

Våre grunner til å flytte til Halsa var:
  • Familie; besteforeldre, tanter, onkler og søskenbarn.
  • Naturen og friheten, jakt, fiske og friluftsliv.
  • Muligheten til å pleie kjærligheten
  • Å oppfylle drømmen om hus og hage
  • At barna våre skulle få vokse opp på bygda, med alle fordeler det innebærer
  • Å gjøre en forskjell
Mormor og Wilma på Megardsvatnet.
Søsken på rusletur i Halsahagan.
Vi graver opp poteter i egen hage!


Bestemor og Preben.
Det å flytte hjem hadde aldri vært en fremmed tanke for oss, men det var nok først da vi fikk barn, at det ble mer klart for oss hvilke verdier som betød mest og at det handlet om å ta et bevisst valg. Livet varer ikke evig, og vi skjønte at vi nå hadde mulighet til å omprioritere. Vi ønsket mer hverdag sammen med den nærmeste familie og slekt. Ikke bare helgebesøk som innebar timer med reising og pakking. Vi ville kunne kjøre innom foreldrene våre, om ungene bare ville ha en klem. Vi ønsket mindre stress. Vi ønsket mindre materialisme og "kjøpepress". Vi ønsket å puste inn frisk luft! Vi ønsket en trygg og god oppvekst på bygda. Vi ønsket at ungene skulle lære "å kjede seg", uten å være omgitt av uendelig mange fritidstilbud og muligheter.


Det søte i å gjøre ingenting!
Halsahagan er et utmerket sted å dyrke hageinteressen for Mats-Erik.
Vi ønsket oss hus og hage, med akkurat passe stor avstand til naboen. Vi ønsket å treffe kjentfolk på butikken. Kanskje kunne de til og med se etter ungene mens vi pakket varene ut i bilen? Tanken på at "alle" trekker inn til byene, var også en tanke som lå der. Vi ville være en "motpol". Vi ville "nærmere" naturen.. Selv om man har den tett innpå i Trondheim også, blir det noe helt annet å bo landlig som her. Her føles opplevelsene mer unike! Vi ville ikke gå i kø for å gå søndagstur på fjellet... (men vi kunne gjerne gå sammen med naoben). 

Et uttrykk jeg har hørt lyder: "Don`t hurry - be happy"Å bo på bygda ER mindre stressende. Ja, vi har hverdagsstresset og alt vi skal rekke vi også, men det er på et annet plan! Vi har ikke bilkø, rushtrafikk, kø på butikken, støy og lyder, store forsamlinger - og annet som jeg i alle fall kan oppleve som stressende. Mindfulness er et ord som går igjen nå - og det har slått meg at vi ikke trenger det her på bygda... Det oppnår vi om vi går en tur alene og setter oss på trappa med kaffekoppen. Vi oppnår det kanskje bare ved å leve bygdelivet. Man lærer å kjede seg og man lærer at det er godt og sunt at det er stille - at det ikke skjer noe. Og vil man finne på noe, mangler det ikke på tilbud heller.. Å leve i nået klarer man kanskje ikke sånn uten videre - men alt ligger til rette for å gjøre nettopp det her på bygda i alle fall!



At ikke så mange andre på vår alder hadde flyttet hjem, tenkte vi ikke så nøye på. Noen må være først, og det føltes kjekt å vite at det hadde betydning for flere at vi tok valget! Vi opplevde at folk uttrykte stor glede for at vi kom hjem!

For noen måneder siden, kjøpte jeg boka "Gartnerinden og lykkesmeden" av Sif Orellana- ei bok om å utnytte livets muligheter og skape sin egen lykke. Her forteller hun om "Livshjulet" - et verktøy for å få overblikk over livet.

Kilde: http://www.baerheim.no/ressurser-og-ovelser/livshjulet/
Her ser man typiske livsområder og verdier som betyr mye for oss, og man kan tenke over og gradere hvor tilfreds man er med de ulike områdene. Hvor tilfreds man er med noe, henger sammen med hvor mye man prioriterer det.. Om hjulet skal trille sikkert avsted, må det ikke "halte". Hva kan du gjøre om det halter?

En tilsvarende øvelse kan være å skrive ned: 
hvilke ti ting setter jeg høyest i livet og hvilke ti ting bruker jeg mest tid på?

Hvilke verdier vi setter høyt, er retningsgivende for hvilke valg vi tar og hvordan vi designer våre liv. Beslutningene styrer våre liv. Underveis i livet oppnår vi større selvinnsikt og livserfaring, og det kan bli mer klart for oss hva vi vil med livet. For meg og Mats-Erik var det da nyttig å gjøre en slik øvelse, for å finne ut hva som var viktigst for oss. OG til syvende sist var det et spørsmål som gjensto: 

skal, skal ikke? 

Vi konkluderte med at vi bare måtte ta sjansen og hoppe i det. Man finner jo ikke ut om man trives før man har prøvd! Slik tok livet vårt en ny vending...


Selvfølgelig har jobbmuligheter noe å si når man tar et slikt valg. Vi var enige om at minst en måtte ha en fristende jobb å gå til - og da en slik jobb dukket opp for meg, da var det bare å gjøre det. Likevel tenker jeg at man må tenke muligheter om man vil det nok. Kanskje finner man ikke drømmejobben først, men kanskje finner man en jobb man ikke visste man ville komme til å prøve?

Å finne seg til rette når man er nytilflyttet krever innsats. Man kan ikke sette seg ned og vente på at man skal begynne å trives. For oss var det selvsagt en fordel at både jeg og Mats-Erik hadde vokst opp i kommunen. Likevel tok det tid. Men vi var bevisste på å møte opp på det som foregikk, invitere folk hjem til oss og starte jobben med å bygge nettverk. Selv om vi føler at vi ble veldig godt mottatt, har vi likevel tenkt at det kan gjøres noen grep for å hjelpe nytilflyttede å finne seg til rette. Det manglet ikke på fritids- og kulturtilbud, eller på hyggelige sambygdinger. Men kanskje bør vi på bygda være mer åpen for å utvide våre nettverk? Når noen nye kommer flyttende, kan vi be dem på kaffe og tenke at det er spennende å bli kjent med helt nye mennesker! Kanskje er vi forskjellige, men vi kan trives sammen likevel! 

Gøy med barna; et populært trivselstiltak for foreldre og barn i hele Halsa, dratt i gang av engasjerte mødre.
Vi har bosatt oss i et kommunalt boligfelt som heter Halsahagan, og allerede før byggearbeidet hadde startet for fullt, ble vi bedt på møte i velforeninga og på felles grilling hos en av familie. Så glade vi ble for det! Å føle seg inkludert har utrolig mye å si for trivsel. Med dette i tankene har velforeninga i Halsahagan derfor laget noe vi kaller "nabopakken". Vi tilbyr oss å være gode naboer gjennom dugnadshjelp, nabokaffe og nissegaranti. Les mer ved å trykke her. Nabopakken fikk mye oppmerksomhet i media, og vi ble også intervjuet på NRK1 Møre og Romsdal. Det er så gøy at noe slikt blir lagt merke til - for der ser man at det er de små ting som er viktige!



Bygdedyret blir ofte nevnt når man snakker om små samfunn. Jeg synes bygdedyret er oppskrytt, og jeg ble så glad da en sambygding sa noe slikt som: 

"Glem bygdedyret. Let etter LYKKETROLLET. Det finnes også her!".



Er man redd bygdedyret er det i alle fall viktigst å starte med seg selv. Prøv så langt du kan å framsnakk andre og vær åpen for at vi er forskjellige! Og vær positive når andre prøver noe nytt - hei på hverandre!

Et viktig poeng er å ikke klage på ting som har liten betydning eller som det er vanskelig å gjøre noe med. Et ekspempel kan være å klage på kommunale tilbud og tjenester. Der tror jeg det er viktig å være bevisst på betydningen av egen holdning! For å bedre kommunale tilbud og tjenester, hjelper det selvsagt at flere flytter hit vi bor - og da må vi framsnakke kommunen vår og heller bruke energien på å forbedre det som ikke fungerer!

Midlertidig tatovering jeg fikk ordnet da jeg var konferansier på Bygdagen i Halsa i august.
I boka jeg nevnte tidligere, forteller Orellana om fire behov som må oppfylles for at vi skal trives, finne mening og oppnå balanse; å leve, å lære, å elske og å gjøre en forskjell. Det siste behovet sies å være det mest grunnleggende behovet i mennesket. Det kan man selvsagt oppleve gjennom jobben, men de siste årene har jeg skjønt hvordan man kan oppleve det gjennom å engasjere seg i nærmiljøet!

På bygda kan man virkelig gjøre en forskjell - og det er ikke alltid det behøver å være så mye som skal til! Det startet med at jeg hadde tid og overskudd til å gjennomføre forskjellig da jeg hadde mammapermisjon og var hjemme med Preben. To eksempler er at jeg inviterte andre småbarnsmødre på babysang en periode, og jeg arrangerte bruktmarked. Dette var gøy! Og så positive som folk var!






Da det så ble snakk om å stifte et bydeutviklingslag, kjente jeg at dette var noe jeg hadde lyst til å bli med på og jeg svarte ja straks jeg ble spurt. Sammen med de andre i Halsa Utvikling har jeg vært med å arrangere blant annet Ferjecruiset 2012 og Makalaust 2013. Vi jobber nå med flere spennende prosjekter, blant annet undersøker vi muligheten til å bygge boliger på Halsanaustan. Jeg er også med i ei undergruppe i Halsa Utvikling, som jobber med å skape kultur- og næringsvirksomhet i det nedlagte, men flotte skolebygget på Halsanaustan - nå kalt Stornaustet Halsa. Gjennom å engasjere seg i slikt arbeid, dukker det også opp muligheter til å delta på slike ting som samfunnsanalysen i Halsa, som jeg har blitt trekt ut til å være med på. Det er givende! DA føler jeg at jeg gjør en forskjell!



Fra sommerutstillinga MAKALAUST på Stornaustet Halsa.

Jeg opplever stor BOLYST gjennom å bo på Halsa. Senest i helga var jeg i Trondheim, den beste byen. Etter et døgn med byliv, var det så godt å krysse kommunegrensen og komme hjem til rolige Halsa i nydelig høstvær! Pulsen roet seg og det kjentes SÅ rett. Håpet mitt er at flere skal kjenne på lysten til å prøve livet på bygda. En måte kan være å lage to lister...

Prøv da vel!
Jeg skal be deg på kaffe. :)


Sirkusbursdag i Svingen!!

De fleste mennesker 
er så lykkelige 
som de selv har besluttet seg for å være.

/Abraham Lincoln/